Noen sår vil aldri gro, men minnene varer evig :)

Det ble litt sent i går, igjen. Etter å sett litt tv og slappet av, tok jeg frem noen album der det var bilder av meg og familien min. Det var kjempe fint å se disse igjen. Jeg er vell 2 år på bildene her.
Jeg var nok så bollete i kinnene, men der er vell sånn det skal være? :)

Å jeg må beklage til dere som irriterer dere grønne over at jeg har BLITS på bildene, men det er gjort veldig enkelt med mobil, å de ble ikke bra uten. Så den kamelen må dere svelge ;)

Siden mamma ikke er med oss i denne verden den dag i dag, er det vanskelig å unngå å få en tåre eller to i øyekroken. Det er så ufattelig trist, men igjen så godt å ha slike bilder som aldri forsvinner. De varer evig og de hjelper i alle fall meg med å holde minnene i livet. Selv om jeg ikke var gamlere enn 8 år da hun forlott oss.
Så man må leve hver dag som om den var den siste, man vet ikke hva morgendagen bringer :)

Pappa-jente. Det har det vell aldri vært noe i tvil om at jeg har vært, å er det fortsatt og vil alltid være <3

Her sitter jeg med min tremenning, Kristoffer. Vi var veldig mye sammen da jeg bodde på Frøya

                                                      Kjell Inge, mitt søskenbarn.

Håper dere likte disse bildene. De er gamle og ikke redigert eller noe som helst. Det er ikke på det nivået jeg er på heller ;)

Ha en fortsatt fin dag og ikke minst en fin påske.