Hva er det som skal til for å få hjulene til å gå?

Dette var det første bilde som ble tatt av oss to, sommeren 2011. For første gang har det blitt en skikkelig bra match.

Vi møttes i juni i fjor på et utested og det var vell bare litt prat som skulle til før det sa, "klikk".

Jeg reiste til syden med min storesøster i 2 uker. Jeg hadde jo et håp om at vi skulle ha litt kontakt sammen, selv om jeg dro på ferie. Å hadde jo lyst til å treffe han igjen da jeg skulle komme til bake.

Det tok vell bare 2 uker så var vi et par. Jeg husker godt da jeg skulle hilse på mammaen til min kjære. Jeg fikk hakeslep. Ja, hun er ei pen dame, ikke noe å si på det, men jeg viste jo godt hvem hun var. Verden er ikke stor ;) Kjempe flott familie er jo en kjempe bonus.

Mange har merket seg at vi er konkurranse mennesker. Vi måtte jo da selvfølgelig konkurrere om å renske flest reker. Jeg vant med 9 stk. Fornøyd :)

Dette er i fra en hyttetur i fjor sommer. Vi koset oss og slappet av. Spilte kort, lagde god mat, gikk turer og solte oss.

                Denne brownies-kaken lagde jeg til han i fjor.
                                Du kan telle lysene selv ;-)

Ellers har vi vært på konserter, fester, reiser på små plasser i Norge og ikke minst, Frankrike.

Der lurte jeg han meg med på treningsleir. Siden jeg er svært aktiv innen kampsport, var det svært ønskelig å få dele denne opplevelsen sammen med min bedre halvdel :)

Det ble jo på en måte litt ferie også.

Belgia og Frankrike

Litt alvor ble det også

En fantastisk opplevelse å få dele dette med min kjære. Gleder meg til mange fine år med masse fine opplevelser, latter og glede med min kjære :)

Mange spør meg når de treffer meg om hvordan det går med kjærligheten. Jeg har aldri noe vont å si om hverken han personlig eller vårt forhold. Vi krangler ALDRI. Tro det eller ei. Okei, ja vi diskuterer noe, men det går for det meste i :

Hvem er sterkest?

Hvem tar flest armhevinger?

Hvem taper i kortspill?

Ja, igjen, konkurranse personer.

De sier det er sunt å krangle, men jeg har mest tro på at det er bedre å snakke åpent med hverandre og spørre om det er noe man lurer på. Da slipper man å kaste alle problemene på en og samme gang.

Føler man seg litt utrygg på noe eller ikke trives så er det bare å ta det opp.

Det er der vi har spart oss mye, tror jeg da.

Jeg har ofte spurt meg selv, hvorfor krangler vi ikke? Og hvorfor klaffet det så bra?

Jeg tror det er viktig å ha en del til felles og finne på nye ting sammen. Utfordre hverandre og samtidig være med sine egne venner av av og til også.

Ikke begrens mulighetene til hverandre. Heller unne dem det de har lyst til og gi støtte.

Selv er jeg en målbevisst person. Jeg trenger heller en som støtter meg og pusher meg enn en som holder meg igjen og nekter meg å komme fremover i livet.

Det er vell da man begynner å jobbe i mot hverandre og det skaper ikke mere tillit eller støtte.

Eller hva tror du?

-Randi Annette-