Hva mener du om baksnakking?

I disse rolige dagene så har man tid til å reflektere, tenke og vurdere.
På den lille øya jeg kommer fra så er det mye, ja, hva skal man si... Baksnakking?





Det er stor forskjell på det å bo i en by enn ei øy, som selvsagt sier seg selv. Det jeg mener er at man skifter gjerne litt personlighet, klesstil og væremåte etter hvert som årene går.


Kommer man i klær man bruker til hverdags i en by, på ei øy som jeg kommer fra, er du pyntet til fest. Å kanskje er det noe man absolutt ikke burde gå med. Det bli snakket om hvordan "ungdommene i dag" kler seg og tar seg ut.
Det er mye hullete bukser, topper med bar rygg og store topper som ser ut som t-shorter i XL. Ja, jeg har prøvd og fikk høre med en gang, "skal det være et stort hull bak på ryggen? Herregud, slik gikk ikke jeg når jeg var barn nei".





Jeg kunne ikke annet enn å si ja og le i det jeg gikk.
Skummelt å skille seg ut, så vet dere det.


En annen ting jeg kom til å tenke på, var da jeg som 8 år mistet mamma. Jeg husker ikke så mye av tiden da dette skjedde, når det gjelder hvordan dagene mine på skolen var, om jeg var i godt humør eller om jeg gråt masse på skolen.
Det har i grunn vært interessant å vite, om noen husker hvordan jeg var på skolen dagene og tiden etter dette skjedde.
Men en ting husker jeg godt. Det fatter jeg ikke at noen i det hele tatt kunne tenke seg å si.
Det var noe i denne retning, "det er så teit å bruke det at hun savner   moren sin som unnskyldning bare for å få oppmerksomhet".





Da jeg fikk høre av noen at dette ble sagt ble jeg sjokkert og utrolig såret. Det er heldigvis ungdommer som har sagt dette den gangen som kanskje ikke forsto helt hva dette dreiet seg om. Men det sier seg vell selv at et barn savner moren sin som ble revet bort så brått. 

På mange måter er jeg glad for at jeg fikk oppleve å vokse opp på ei lita øy og oppleve hvor fint, men samtidig hvor tøft det kan være. Storbyer er greit det også, men helst ikke for stort.
Trondheim er midt i blinken på mange måter. Der har jeg fått venner som jeg vil si med en stor "V". De har gitt meg så mye glede, latter og opplevelser. Ja, dere vet vell godt selv hvem dere er :)




-Randi Annette-

Hjemmesnekring er det beste som er :)

I den siste uken har jeg ikke gjort annet enn å ligge på sofaen og sovet i sengen min. I går skulle jeg prøve å hjelpe til med middagen.


Nemlig kjøttkaker. Jeg har aldri kjøpt ferdiglagd kjøttkaker eller kjøpt posesaus av hvitsaus. Ikke at hvitsaus har noe med kjøttkaker å gjøre, bare nevner det ;)

Da var farsen mekka ferdig. Salt og pepper hadde jeg i først og knadde i vei. Deretter melk, flytende melange, 1 egg og noen SS med potetmel. Wolla! Jeg lager hjemmelagde kjøttkaker uten oppskrift. Hvorfor?
 Fordi det skal smake skikkelig hjemmelaget og at det er ikke mange ingrediensene å huske.

Da var min arbeidsstasjon klar

Om ikke dette var ubehagelig, så vet ikke jeg. Hehe, men, jeg ville hvert fall prøve. På godt trødersk, " ont i rævaballan". Har ikke gjort annet enn å sitte :p Så det er kun det å ligge som er aktuelt for meg om dagene.

Godt og vellykket.
Dagens gjøremål.






-Randi Annette-

Selvtillit.

Selvtillit er noe vi alle har slitt med på en eller annen måte i livet.
Det kan være mange grunner til dette, men hos de fleste kan grunnen være mobbing, lite oppmerksomhet, at man sammenligner seg selv med venninner/ kjendiser og har ofte negative tanker om seg selv.


Der jeg tror man må starte, er med seg selv personlig.
Mange henger seg opp i hva "de andre" mener om deg. Jeg husker selv at jeg var opptatt av å bli likt. Hvem har vell ikke det?
Det ender ofte med at man kopierer de man omgås sammen med for å bli "godtatt".
Det beste er å få bort de negative tankene og begynn med positive tanker.

Bli glad i deg selv, trekk frem de positive sidene med deg selv og tro på det. Hvis du hører negative ting om deg av enkelt personer så for all del, kvitt deg med de.

Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort.

Jeg tenker ofte på den gangen jeg ble mobbet fordi jeg hadde litt bølger i håret, fordi jeg hadde små føtter, jeg var ikke lang.

Når jeg tenker på dette så er det jo bare tull.

I dag er jeg ei oppegående jente, er 162 cm høy, 37 str i sko, har langt hår med fint fall. Ja, er ikke noe å si på, synes jeg.

Jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut og er stolt over hva jeg har oppnådd.

Det er så rart å tenke tilbake. Hvorfor var man ikke tøff nok til å si i mot eller å si i fra?

Det er der selvtilliten kommer inn.

Trening er til god hjelp. En ting er at man fortere kan oppnå resultater, men også at kroppen vår utskiller endorfiner når vi utsetter oss for fysisk aktivitet. Endorfiner gjør at vi føler oss mye bedre, takler stress og press i hverdagen.
Jeg tenker alltid: 
Hva har jeg å tape? Hva oppnår jeg ved å ta denne sjansen?


Slik burde alle tenke. Ved å lykkes ser man resultater. Det skaper selvtillit og måloppnåelse.
Det å hele tiden sette seg mål er det beste du kan gjøre.
Det er den rette veien til å oppnå suksess! 






-Randi Annette-

Det spilles!

Nå for tiden går det mye i spill. Jeg legger kabal, spiller Hjerter på dataen. Legger faktisk kabal med kortstokk også :p

Ja, det er det dagene går i for tiden.

Heldigvis er jeg ikke lei. Hva annet skal man liksom finne på når man ikke har muligheten til å gå?

Derfor er det bedre å gjøre noe utav dagene, nemlig spille.

Høres ikke dette utrolig gøy ut?

ikke?

Skjønner deg godt jeg. Det er liksom veldig begrenset hva jeg kan finne på.

Hadde været i det minste vært bra har jeg lagt meg på verandaen. 

Men, Trøndelag!

-Randi Annette-

Opp og gå!!! Eller ikke....

I dag er det en uke siden jeg opererte foten. Smertene har gitt seg, stort sett, men det er fortsatt vont.
Jeg har vont i hela på foten jeg er operert i på grunn av at jeg støtter meg på den når jeg går med krykkene. Vont i håndflata på grunn av krykkene og vont i skinka fordi jeg sitter hele tiden på den :-p
Så det som er behagelig er å ligge med foten høyt oppe.

Jeg burde egentlig kommet meg til Trondheim i et viktig møte på mandag, men det ser dessverre mørkt ut.
Jeg bruker så mange timer på bare å reise. Tar jo nesten 5 timer en vei. Å det å bytte ferge/buss/båt/buss er ikke noe som frister. Jeg blir utslitt av ingen ting. Eller det å hele tiden MÅ ha krykker til alt man skal gjøre, jo det blir slitsomt.
Oppussing på gang der jeg bor også så det er ikke gunstig å bo i rot og tråkke på alt mulig heller. Så jeg tror jeg bare må ligge her da.


Har du noe forslag til hva jeg kan gjøre?


Det jeg gjør om dagene er å spise, drikke, se film, legge kabal og spille på mobilen.
Da er det vell kanskje ikke så mye mer å velge? 







Ja, dette hadde kanskje vært noe ;-)




-Randi Annette-

Hva er det som skal til for å få hjulene til å gå?

Dette var det første bilde som ble tatt av oss to, sommeren 2011. For første gang har det blitt en skikkelig bra match.

Vi møttes i juni i fjor på et utested og det var vell bare litt prat som skulle til før det sa, "klikk".

Jeg reiste til syden med min storesøster i 2 uker. Jeg hadde jo et håp om at vi skulle ha litt kontakt sammen, selv om jeg dro på ferie. Å hadde jo lyst til å treffe han igjen da jeg skulle komme til bake.

Det tok vell bare 2 uker så var vi et par. Jeg husker godt da jeg skulle hilse på mammaen til min kjære. Jeg fikk hakeslep. Ja, hun er ei pen dame, ikke noe å si på det, men jeg viste jo godt hvem hun var. Verden er ikke stor ;) Kjempe flott familie er jo en kjempe bonus.

Mange har merket seg at vi er konkurranse mennesker. Vi måtte jo da selvfølgelig konkurrere om å renske flest reker. Jeg vant med 9 stk. Fornøyd :)

Dette er i fra en hyttetur i fjor sommer. Vi koset oss og slappet av. Spilte kort, lagde god mat, gikk turer og solte oss.

                Denne brownies-kaken lagde jeg til han i fjor.
                                Du kan telle lysene selv ;-)

Ellers har vi vært på konserter, fester, reiser på små plasser i Norge og ikke minst, Frankrike.

Der lurte jeg han meg med på treningsleir. Siden jeg er svært aktiv innen kampsport, var det svært ønskelig å få dele denne opplevelsen sammen med min bedre halvdel :)

Det ble jo på en måte litt ferie også.

Belgia og Frankrike

Litt alvor ble det også

En fantastisk opplevelse å få dele dette med min kjære. Gleder meg til mange fine år med masse fine opplevelser, latter og glede med min kjære :)

Mange spør meg når de treffer meg om hvordan det går med kjærligheten. Jeg har aldri noe vont å si om hverken han personlig eller vårt forhold. Vi krangler ALDRI. Tro det eller ei. Okei, ja vi diskuterer noe, men det går for det meste i :

Hvem er sterkest?

Hvem tar flest armhevinger?

Hvem taper i kortspill?

Ja, igjen, konkurranse personer.

De sier det er sunt å krangle, men jeg har mest tro på at det er bedre å snakke åpent med hverandre og spørre om det er noe man lurer på. Da slipper man å kaste alle problemene på en og samme gang.

Føler man seg litt utrygg på noe eller ikke trives så er det bare å ta det opp.

Det er der vi har spart oss mye, tror jeg da.

Jeg har ofte spurt meg selv, hvorfor krangler vi ikke? Og hvorfor klaffet det så bra?

Jeg tror det er viktig å ha en del til felles og finne på nye ting sammen. Utfordre hverandre og samtidig være med sine egne venner av av og til også.

Ikke begrens mulighetene til hverandre. Heller unne dem det de har lyst til og gi støtte.

Selv er jeg en målbevisst person. Jeg trenger heller en som støtter meg og pusher meg enn en som holder meg igjen og nekter meg å komme fremover i livet.

Det er vell da man begynner å jobbe i mot hverandre og det skaper ikke mere tillit eller støtte.

Eller hva tror du?

-Randi Annette-

Er det virkelig mulig ?!

Hvor ble de grusomme smertene av? Jeg har jo nesten klart meg helt uten smertestillende, på dag 3 og 4.. Hærlig!
Men, tør ikke å skrike for høyt om det heller for plutselig er det vell til bake igjen.


Fikk ikke gjort så mye i helgen, som forventet. Fikk til å sitte mere i dag enn å kun ligge. Det vil si i kun noen få minutter, men det er fremgang.


Jeg sliter med å gå på helen på den foten som er operert. Jeg fikk beskjed om å ikke hinke, men å sett ned foten og gå på helen, men det er for store smerter enda.





Fikk meg et koselig besøk av min kjære. Det er noen få dager siden sist så det hjelper med litt selskap av han også.


Han er jo veldig betatt da. Han elsker.. Ja, det er ikke meg jeg snakker om her. Han har nemlig kjøpt seg en ny motorsykkel.




Den er skikkelig nice da. Ikke sett den i virkeligheten enda, men det blir senere. Etter hvert så blir jeg jo en Biker-Babe også skal du se;)

Haha, der nederste bilde er såå bra. Ser jo ut som jeg bare er 162 cm KORT jo ;) .....   Å det stemmer vell ganske bra.


Jeg er ei jente som elsker fart og spenning. Liker at det går fort, at det er action og at det kiler i magen. Å nå kom jeg på en ting..


Det var ei dame som sa til meg for 3-4 år siden,
"Du kan oppfattes som ei berte, sånn bimbo. Men når man blir kjent med deg så er du jo bare ei søt og trivelig jente".


Ehhh... Okeeei?!


Jaja, det var vell "Dagens" den gangen ;)


Altså ei berte som ser ut som bimbo (ikke i mine øyne, å forhåpentligvis ingen andres heller), som elsker å være litt guttete av og til ;)


Hei hei




-Randi Annette-